Trondheim
Det er bedre sent enn aldri sies det og nå har jeg altså fått ut fingeren og skrevet om Jørns McDucks og undertegnedes andre dypdykk i barteby på jakt etter donaldistiske severdigheter.
Turen gikk altså atter til Trondheim hvor jeg tilbragte halvannen uke i Jørns muggkjeller.
Ferien begynte fantastisk, for vi hadde ikke stort mer enn rukket å våkne før vi fikk besøk av Trøndelags største babe; Hilde. Babes er jo et kjent fenomen i Andeby, jmf Magica, Gyldne Gulda og Stella. Som om ikke dette møtet var donaldistisk nok i seg selv så kjempet Jørn og jeg om Hildes gunst akkurat slik som Donald og Fetter Anton kjemper om Dolly.
Da Hilde forlot oss labbet vi i vei til loppemarked på Strindheim Skole. Handlekurven ble ikke akkurat full, men vi fikk da i det minste tatt bilde av denne lekre saken.
På vei hjem gikk vi i den så smått donaldistiske bakken Blusuvollsbakken. Bakkens donaldisme kan kanskje virke litt obskur (særlig for de som ikke har gått den selv), men det ha seg slik at undertegnede halvveis i bakken døpte den til Kill Hill. Og pengebingen ligger som kjent på toppen av Killmotor Hill.
Søndagen hadde vi bestemt oss for å tilbringe på Åpen gård på Voll og der var det nok å ta tak i for en ivrig donaldist. Spørsmålene vi stilte oss var mange; Var for eksempel denne bygget av noen hakkespetter? Og var dette en av Skrues trekkhunder mens han var i Yukon?
Å sitte på en traktor er som kjent ikke noe for Guffen (det er jo for slitsomt), men Jørn, som den linselusa han er, var selvsagt ikke sen om å sette seg godt til rette. Til sist en jeg kun tok bilde av fordi han var så tøff.
Mandag var den store "Bruktbutikk-dagen". Enhver donaldist kan alltid finne mye snadder på steder som Gratisbutikken, Fretex og Tante Isabel. Utenfor Gratisbutikken stilte vi opp sammen med resten av Trondheims fattige, dog var vi ikke blant de som hadde tatt med oss en tralle. Men enkelte av oss fikk likevel gjort et varp. Har Donald noen gang fått tak i en gratis skinnjakke?
På de andre bruktbutikkene var det flere donaldistiske ting til salgs. Her er noen bilder av noen av de: En Ducktales-film,en Hakkespettbok og et vakkert stykke slips.
De neste dagene gikk forbi uten at vi tatt noen donaldistiske bilder, siden det ikke var lov til å ta bilder verken inne i Nidarosdomen eller i Riksregalieutstillingen (og jeg som hadde planer om en fiffig vinkling mot både Fantomet i Notre Duck og Kong Skrue av Skruerike)
Onsdagen kom og vi spiste en god middag hos den godeste Egon i toppen av Trondheims største fallossymbol; Tyholt-tårnet. En av Norges mest kjente Egon'er er lederen av Olsenbanden og Olsen er som kjent navnet på en av de ansatte hos Andebypolitiet. Etter middagen gikk vi til Klokkesvingen for å drikke billig øl og se fotballkamp. Det var ikke Skuenborg mot Elvebredskameratene som sto på programmet, men EM-kampen Sverige - Russland.
Dagen etter gikk turen til Vitensenteret. Der var det også mye å ta tak i. Noe av det første som møtte oss var denne. Gamle biler er et kjent fenomen i Andeby, slik som for eksempel 313 og Bestemor Ducks bil.
Dobbeltgjengeri er ikke uvanlig i en by som Andeby og i Vitensenteret kunne man oppleve noe av det samme. En detalj som er verdt å merke seg er at de på Vitensenteret heller ikke helt har klart å plassere Andeby på kartet.
I Carl Barks' legendariske historie Sheriffen er det Donald som er sheriff. I Trondheim var det en stakket stund meg. Men i fritia mi gjorde vi som blant annet Svarte-Petter, bortsett fra at vi ikke hadde is i hånda vår, men sprudlebrus. Dette gjorde vi selvsagt for å drikke oss til mot for den påfølgende byturen, hvor enkelte av oss avslørte en drøm om å bli en like bedårende gitarist som Donald.
Stort mer donaldistisk var det ikke vi opplevde i Trondheim denne sommeren, så da takker vi for oss for denne gangen og begynner planleggingen av en ny donaldistisk tur til Bergen for atter å besøke Raptus.