Så er vi altså frampå igjen, Jørn og jeg. Som tidligere varslet i forumet (og som tittelen antyder) så har vi igjen tatt for oss Bergen i vår jakt på Norges mest donaldistiske by.
Jeg ankom hotellet vårt i Bergen før Jørn og var veldig fornøyd da jeg så ut av vinduet og så hvor langt det var til Grieghallen hvor Raptus var. Slike gåavstander passer nerdeføtter. Noen timer senere ankom trønderen og vi slo i hjel noen timer på Garage hvor det var slippfest for den nye Pondusboken før vi tok kvelden.
Neste morgen tenkte vi at det var på tide å sondere terrenget etter donaldistiske attraksjoner. Tidligere ekspedisjoner har lært oss at Fretex er en god kilde til dette. Vi gikk derfor i gang på de Fretexbutikkene vi fant i byen. Det første jeg så var dette kameraet. Og hva tenker man på når man hører fotokamera? Ja, nettopp, denne klassikeren.
Men Fretex kunne også som vanlig by på den sedvanlige pocketbunken. Overraskelsen var dog større over at de presenterte sin egen serie der. Jørn funderte på å prøve seg på Solstråle, men skjønte fort at han ikke var indianertypen etter å ha prøvd denne jakken.
Vi hadde ikke stort mer enn kommet ut av butikken da vi så at Bergen hadde sitt eget tempel. Som alle donaldister vet så lot Don Rosa Skrue bygge opp igjen Artemistempelet i historien Kong Krøsus' skatt.
Og selvsagt måtte vi ta de obligatoriske bildene sammen med Donald. Først var det undertegnede som poserte, før vår ariske venn gjorde det samme.
Guffen Delbekk skreiv i forrige reiseskildring til Bergen:
På vei til stasjonen gikk vi forbi Bergensantikvariatet hvor de solgte denne donaldistiske utgivelsen som de attpåtil hadde plassert i vinduet, antagelig for å pirre kjøpelysten til alle donaldister som var i byen pga Raptus.
..overraskelen var derfor stor da vi så at den i år var stuet ned i en eske.
Donaldister finnes i de fleste land og donaldister snakker de fleste språk. Det gjør de også på fisketorget.
Neste dag bestemte vi oss for å få en guidet tur igjennom byen og hoppet derfor ombord Siri. Slike fancy tog kjenner nok flere av oss igjen fra Donaldblader, et eksempel kan man se her. Vi ble positivt overrasket da vi fra toget så at vår felles venn hadde fått en gate oppkalt etter seg. Men tydeligvis sliter bergenserne med rettskrivingen.
Da vi hoppet av toget stakk vi innom vår første festival denne helga (og flere skulle det bli). Det er tydelig at bergenserne deler matgleden med min navnebror for som man kan se på bildet derfra så var det fullt av mennesker som ville ha seg en matbit.
Da vi kom tilbake til hotellet bestemte denne karen seg for å spille trønderen et puss. Har Donald noen gang fått en bekjent i Tele2 til å sende noe så nymotens som en SMS til sin beste venn, hvor han får beskjed om å sette over 4987,28 kr på firmaets konto?
Og så, festival nummer to for helga og turens høydepunkt; Raptus!
Vi hadde ikke stort mer enn kommet inn dørene før vi satte oss til rette for å høre på åpningstalen av Jan P. Krogh (vi glemte å spørre om han er Hanne Kroghs søster). Da så at vi at folkene på Raptus verner like mye om sine stoler som Onkel Skrue verner om sine penger.
Resten av dagen gikk ut på å rote blant stands for å se hvilke som klarte å fokusere på de riktige tingene, samt å møte nye venner, som her og her. Så kom kvelden og vi dro på Dolly Dimple for å spise pizza med denne gjengen fra Nettserier. Vår venn MatsGull sverget til å drikke muggen juice til maten. Her kan man lese at våre dansker venner mener at Donald er muggen.
Neste dag begynte atter med en dusj. Som man kan se her så er ikke Donald redd for å ta seg en dusj i det offentlige. Det kunne heller ikke vi være da vi dusjet her. Hvis dere noen gang får en dusj med stort vindu rett over til naboblokka så kan jeg nå servere dere et triks: Sett dusjen på kokvarmt i et par minutter og vinduet vil dugge til såpass at du kan få dusje i fred.
I Bergen har de denne kjerka stående. Kan noen eksperter fortelle om den er en katedral eller ikke? Hvis ikke har jo Bergen, akkurat som vår venn Geoffrey Blum påpeker, alt man trenger, bare ikke katedralen.
Desverre hadde vi glemt melkekartongene vi hadde planer om å få signert, hvis ikke skulle vi ha spurt Arild Mithun om å signere de etter at intervjuet hans med Núñez var over. Men hvor var Olaf???
Det var det vi lurte på da vi overvar foredraget hans senere.
Men vi var på flere foredrag den dagen (faktisk hadde vi foredragmaraton fra 12.00 - 17.00). Jørn ble nok spesielt glad da han hørte at Karine Haaland hadde Donald som en av sine forbilder, for da visste han at jeg kunne lure inn et bilde av drømmedama hans her.
Søndagen var derimot en ganske kjedelig Raptusdag. Men vi fikk da i hvert fall med oss foredrag til Freddy Milton. Som i motsetning til hva bildet viser faktisk virka som en glad laks. Også her glimrer Olaf med sitt fravær når Núñez er innenfor mitt kameras rekkevidde.
Jørn hadde stor lyst til å gå på BAF for å se de nye episodene av Rocky. Dette gjorde vi, mens vi satt og lurte på når bokseren i Sylvester Stallones skikkelse ble en frekk liten bikkje. Uansett, på vei til BAF skjønte vi at bergenserne deler Don Rosa sin facinasjon for små grønne menn. Jeg sikter her såklart til historien Verdensrommet slår tilbake. For som man kan se på dette bildet så trenger de så mye som fire grønne menn for å gå over en liten gate.
Litt lenger ned i gata så vi også en liten henvisning til Oolated Luck. For der lå nemlig denne (nedlagte) fabrikken. Det siste vi gjorde før vi forlot Bergen var å se gromfilmen Who Framed Roger Rabbit hvor venner som Donald, Mikke og Langbein har en liten gjesterolle. (Hvordan det gikk da vi forlot Bergen kan dere lese mer detaljert her.)
Stort mer er det faktisk ikke å si om årets tur til Bergen. Bortsett fra at jadda, Det Gode Selskap tenker også på folk flest og serverer til slutt bildet alle har ventet på:

Lattermild Olaf Moriarty Solstrand og ikke like lattermild Maria José Sánchez Núñez på Raptus 2008, Bergen
Foto: Guffen Delbekk 14.09.2008